Sonnet Ora vil du si for å høre stjerner av Olavo Bilac: analyse av diktet

Nå (vil du si) hører stjerner tilhører samlingen av sonetter Via Láctea som igjen er inkludert i debutboken til den brasilianske forfatteren Olavo Bilac.

Sonetten er XIII-nummeret til Via Láctea og ble innviet som den mest kjente delen av antologien med tittelen Poesias , utgitt i 1888.

Bilacs vers er et typisk eksempel på parnassiansk lyrikk.

Nå vil du si hør stjerner i sin helhet

Nå (vil du si) hør stjerner! Akkurat

Du mistet sansene dine!" Og jeg vil imidlertid fortelle deg,

At for å høre dem våkner jeg ofte

Og åpner vinduene, blek av forbauselse ...

Og vi snakket hele natten, mens

Melkeveien, som en åpen baldakin,

gnister. Jeg gråter,

jeg Jeg leter fortsatt etter dem på den øde himmelen.

Du vil si nå: «Gull venn!

Hvilke samtaler med dem? Hvilken mening

Har det de sier når de er hos deg?»

Og jeg vil si deg: «Elsker å forstå dem!

For bare de som elsker kan har hørt

I stand til å høre og forstå stjerner.

Analyse

Nå (vil du si) høre stjerner er sonett nummer XIII i samlingen av sonetter Melkeveien . I boken Poesi finnes Melkeveien mellom Panoplias og Sarças de Fogo.

Det sies at temaet kjærlighet, det inspirerende mottoet til Bilacs vers, var et resultat av lidenskapen som dikteren hadde for poetinnen Amélia deOliveira (1868-1945), søster til Alberto de Oliveira (1857-1937).

De lidenskapelige versene viser hengivenheten til en nyforelsket som går i dialog med stjernene. Den som hører det anklager det lyriske jeget for å dagdrømme:

Nå (vil du si) hør stjerner! Greit, du har mistet sansene dine!»

Tekstforfatteren bryr seg ikke om anklagen og understreker til og med behovet for å snakke med stjernene, til og med la vinduene stå åpne for bedre å høre dem. Samtalen med stjernene er lang, den strekker seg ut i natten:

Og vi snakker hele natten, mens

Melkeveien, som en åpen baldakin,

gnisterer

Tristhet dukker opp når solen står opp og det blir umulig å se dem. Elskeren trekker seg så tilbake i sin tristhet og smerte og venter på at natten skal falle på igjen.

Midt i diktet er det satt inn anførselstegn for å indikere tilstedeværelsen til samtalepartneren, som igjen anklager ham for å ha koblet fra virkeligheten. å snakke med stjernene. Teksten returnerer deretter et fullstendig svar:

Og jeg vil si deg: «Elsker å forstå dem!

For bare de som elsker kan ha hørt

Kunne høre og forstå stjerner.

Mens det snakker om en spesiell følelse - fortryllelsen forårsaket av den elskede, følelsen av å bli forelsket - er diktet konstruert på en universell måte, for å nå ørene til alle som allerede føltes i en slik tilstand.

Det handler altså om evige vers, somde mister ikke sin gyldighet, fordi de skildrer typiske menneskelige og genuine følelser, uavhengig av enhver tid og sted.

Den elskede hentydet til i versene Nå (vil du si) hør stjerner ikke er navngitt, ikke engang vi kjenner noen av hans fysiske kjennetegn.

Kjærligheten sunget av poeten mottar arv fra nyklassisk tilbakeholdenhet, en motstand mot tidligere tiders utslettede romantiske sentimentalitet.

I formelle termer, følger Bilac som en typisk representant for parnassianismen en formell og stilistisk strenghet. Rimet er på sin side tilstede i Via Láctea.

Poesi resitert

Les Via Láctea i sin helhet

Versene til Via Láctea er tilgjengelige for gratis nedlasting i PDF-format.

Hvem var Olavo Bilac

Olavo Braz Martins dos Guimarães Bilac kjent i litterære kretser bare som Olavo Bilac ble født 16. desember 1865 i Rio de Janeiro, og døde i samme by 28. desember 1918, 53 år gammel.

I 1881 begynte han på Medisinkurset påvirket av far, som var en lege og tjenestegjorde i hæren under krigen i Paraguay. Bilac endte imidlertid opp med å droppe ut av kurset i det fjerde året på college og begynte å investere tiden sin i litteratur og journalistikk.

I 1883, fem år før lanseringen av boken Poesias , publiserte Olavo Bilac sine første dikt i avisenav studenter ved Det medisinske fakultet i Rio de Janeiro. Året etter ble sonetten hans Neto publisert i avisen Gazeta de Notícias . Fra da av klarte Bilac å publisere flere vers i regionale og nasjonale tidsskrifter.

I 1885 begynte poeten å date Amélia, som var en inspirasjon for kjærlighetsversene hans. Gutten var også ganske vellykket i sitt kunstneriske liv, i løpet av de to første tiårene av 1900-tallet ble sonettene hans mye resitert i soiréer og litterære salonger.

Bilacs poetiske verk passer inn i parnassianismen, men forfatteren insisterte på at versene hans var hybrider og blandet fransk tradisjon med et lusitansk preg.

Olavo Bilac var en av grunnleggerne av Brazilian Academy of Letters (ABL) og skapte stol nr. 15, hvis beskytter er Gonçalves Dias.

En kuriositet: poeten var forfatteren av tekstene til Hymnen til flagget.

Portrett av Olavo Bilac.

Et poetisk verk av Olavo Bilac samler følgende publikasjoner:

• Poesi , 1888
• Krøniker og romaner , 1894
• Sagres , 1898
• Criticism and Fantasy , 1904
• Barnedikt , 1904
• Literary Conferences , 1906
• Treatise on Versification , with Guimarães Passos, 1910
• Dictionary of Rhymes , 1913
• Ironi og medlidenhet , 1916
• Ettermiddag , 1919

Se også