Little Red Riding Hood Story (med oppsummering, analyse og opprinnelse)

Historien om Rødhette , fortalt i århundrer, dukket opp i middelalderen, fra europeiske bønders muntlige tradisjon.

Den forteller om en jente som krysser skogen for å besøke sin syke bestemor, men underveis blir hun lurt av en stygg ulv.

Siden slutten på den opprinnelige historien var tragisk – ulven slukte bestemoren og barnebarnet – på 1800-tallet ble brødrene Grimm endret fortellingen og de la til figuren til jegeren, som redder alle og sørger for en lykkelig slutt.

Sammendrag av historien

Det var en gang en vakker og naiv jente som levde med moren sin. Hun ble trollbundet av bestemoren - og bestemoren av henne.

Jenta hadde alltid kappe med rød hette, derfor kalte alle henne Rødhette.

En vakker dag var bestemoren ble syk og Rødhettens mor spør om jenta kunne ta med bestemoren noe å spise. Jentas hus lå i landsbyen og bestemorens hus var midt i skogen, på en viss avstand.

Jenta viste prompte sin vilje til å hjelpe. Moren gir henne en kurv med mat og gir henne klare ordre om ikke å snakke med fremmede og ta korteste vei.

I begynnelsen av stien mot bestemorens hus blir jenta avbrutt av en Lobo, som er veldig snill.

Han slår av en prat og spør hvor hun skal. Rødhette, naiv, faller for ulvens samtale og sier at hun skal ta med delikatesser til bestemoren, som ersyk.

Deretter foreslår han at jenta følger en bestemt vei, for å plukke blomster til bestemoren.

I mellomtiden tar den slemme fyren en kortere vei og kommer først til bestemorens hus.

Når bestemoren spør hvem som banker på døren, later som ulven er jenta. Bestemoren, også naiv, lærer ham å åpne døren. Så fort han ser den gamle kvinnen, sluker den store stygge ulven henne på en gang.

Deretter tar han på seg bestemorens klær og legger seg på sengen og venter på at jenta skal komme. Når Rødhette banker på døra, svarer Ulven som om han var bestemoren, og bedrar henne.

Jenta legger merke til noe rart med "bestemoren" og har deretter følgende samtale:

— Å bestemor, så store ører du har!

— Det er bedre å høre deg! - svarer ulven.

— Bestemor, så store øyne du har!

— Det er bedre å se deg!

— Bestemor, så store hender du har!

— Det er bedre å holde deg!

— Å bestemor, for en stor, skremmende munn du har!

— Det er bedre å spise deg!

Ulven, veldig slem og rask, sluker også den stakkars jenta.

Etter å ha spist bestemoren og barnebarnet legger ulven seg på sengen for å ta en lur.

Heldigvis, A jeger passerer foran huset og finner snorkelyden som kommer innenfra merkelig. Når han kommer inn i huset, finner han Lobo, med full mage, liggende på sengen.

Jegeren er redd for å skyte Lobo med hagla uten først å prøve å redde hvem han er.det var inne i magen din. Så, dyktig, med en kniv, åpner han ulvens mage og klarer å redde jenta og bestemoren.

Røhette, etter å ha blitt reddet, plukker opp noen store steiner og sammen med bestemoren og jegeren, fyller ulvens mage.Ulv. Når han våkner, kjenner skurken med de tunge steinene i magen bena hans vakle og faller død om.

Så for å feire er jegeren, bestemoren og jenta henrykte over delikatessene som Chapeuzinho bar inn kurven.

Analyse av historien

Historien om Chapeuzinho setter to sider ansikt til ansikt: en naiv og sårbar hovedperson, og en stor, sterk og mektig antagonist. Ved å være ulydig mot moren og ta en lengre vei, setter Rødhette ubevisst sitt eget liv på spill.

På denne måten kan vi forstå historien som en advarsel og advarsel om å være forsiktig med ukjente mennesker. Det er alltid godt å ha litt "ondskap", i betydningen innse når de vil lure oss .

De to ansiktene til den lille hatten

Det er nysgjerrig at jenta har modenhet til å velge å være ulydig mot moren sin (som er en skikkelse hun stoler på), men samtidig vise seg naiv til å tro på ordene til en fremmed.

Mannfigurene i historien

Et annet viktig poeng som bør fremheves er motsetningen mellom de eneste to mannsfigurene i historien.

Det er verdt å huske at familien tilChapeuzinho er dannet utelukkende av kvinner - moren og bestemoren. Imidlertid er både de som fordømmer henne og de som redder henne mannlige representanter.

Illustrasjon av Rødhette av Gustave Doré Illustrasjon av Gustave Doré (1832-1883) for boken Contes de Perrault , 1862.

Hvis ulven på den ene siden er representasjonen av grusomhet, vold og vilt instinkt, på den andre siden er jegeren representanten for altruisme, beskyttelse og generøsitet.

Forskjeller mellom versjonene av Perrault og brødrene Grimm

I versjonen av brødrene Grimm, den mest kjente og den som gleder publikum mest, ser vi en avslutning preget av rettferdighet. Den som begår forbrytelsen blir dømt. Dermed vinner "det gode" over "det onde".

Ulven dør med steiner i magen, og etter hans død tar jegeren med seg dyrets skinn hjem mens bestemoren feirer å spise kakene og drikke vinen.

I Perraults versjon ender historien med at bestemoren og jenta slukte. Etter å ha avsluttet, inkluderer denne forfatteren en moral av historien :

Du kan se her at små barn, spesielt vakre, vellagde og snille jenter, gjør det veldig dårlig når de lytter til alle slags av mennesker; og at det ikke er rart at ulven spiser så mange av dem. Jeg sier ulven, for ikke alle ulver er av samme type. Det er de med en grasiøs sans for humor, subtil, uten bitterhet eller sinne, som – kjente, selvtilfredse og søte – følger jentene til kl.deres hus, til deres rom; men da! Hvem vet ikke at disse søte søte ulvene er den farligste av alle ulver.

Den korte passasjen gjenspeiler hans pedagogiske bekymring for å veilede jentene, som, naive, tror hva de enn sier.

I Perraults versjon har Rødhette med seg kake og smør, mens det i brødrene Grimm er noen kaker og en flaske vin.

Opprinnelse til Rødhette og versjoner

I de originale muntlig overførte versjonene av middelalderbønder var det flere groteske, sensuelle og til og med obskøne elementer som til slutt ble fjernet av senere fortellere.

I 1697 publiserte Charles Perrault den første versjonen av Rødhette, tilpasset fra disse muntlige tradisjonene. Historien ble imidlertid ikke særlig godt mottatt av foreldrene, som nektet å fortelle barna sine en voldelig fortelling uten en lykkelig slutt.

I neste versjon, den til brødrene Grimm, på sin side, jenta og bestemoren blir reddet når en jeger oppdager hva som skjedde og foreslår å redde ofrene og straffe ulven.

Forpliktelsen til både Perrault og Grimm-brødrene var å presentere en moralsk oppløftende historie som skulle lære barn og kvinner unge folk om farene ved forfengelighet og naivitet.

Flere versjoner av historien har blitt skrevet over tid, blant dem skiller seg ut, i tillegg til de til Grimms og Perrault, TheLittle Girl and the Wolf , av James Thurber, og Little Red Riding Hood and the Wolf , av Roald Dahl.

Historien ble også tilpasset for film og resulterte i filmer som f.eks. som The Company of Wolves (1984), av Angela Carter, and the Freeway – Dead End (1996), av Matthew Bright.

Tilpasning for tegneserier